10 år som nudist
Det er noen dager siden vi kunne se oss tilbake og konstatere at In Rainbows, Radioheads mye omtalte seneste plate, har vært hos oss i et helt år. Den 1. oktober i fjor annonserte bandet via sin egen blogg at plata var ferdig innspilt, at den hadde fått navn etter regnbuen, og – ikke minst – at de som ville, fritt kunne laste den ned fra og med ti dager senere. Vel, dette er gammelt nytt nå, og det har i løpet av det siste året blitt gjentatt så mange ganger av andre band og artister som har fablet om å gjøre det samme, at man nesten har glemt at «Radiohead» ikke er en måte å distribuere musikk på, men et band – og In Rainbows, uavhengig av filformat og betalingspolitikk, først og fremst en samling fantastiske låter. For mange fans var det største øyeblikket platas tredje spor, bootlegfavoritten «Nude», som herved endelig forelå i ferdig innspilt versjon. Da In Rainbows ble gitt ut i fjor var det nemlig nesten 10 år siden sangen ble spilt på konsert for første gang.
Akasaka Blitz, Tokyo, 23.01.1998. Radiohead er midt inne i sin utmattende Against Demons-turne. «OK Computer» er et drøyt halvår gammel, og oppmerksomheten fra media er, som man bl.a. kan se i Grant Gees dokumentarfilm fra turneen («Meeting People Is Easy»), enorm: Måneder med turnebusser, hoteller, flyplasser, fans, blitzlamper og journalister som spør de samme spørsmålene om og om og om igjen, holder rett og slett på å rive bandet i stykker. Men midt i alt dette, på en mørk scene nordvest i Tokyo, greier Thom Yorke likevel, uten hjelp fra noe mer enn sin egen akustiske gitar, å skape et øyeblikk som raskt skulle vise seg å bli et av de mest myteomspunne og viktige i bandets historie: Som siste låt i hovedsettet fremfører han en helt ny sang, nøkternt introdusert som en sang uten tittel. Låta blir umiddelbart plukket opp av fans og spredd videre via hjemmelagde bootlegs og nettsider, der omslagene gir den det velklingende navnet «Big Ideas (Don’t Get Any)».
San Fransisco, 1998. Et sjeldent opptak av den originale «Nude» fremført med fullt band.
«Big Ideas (Don’t Get Any)» har senere dukket opp, med det man må kunne kalle svært ujevne mellomrom, på bandets konserter opp gjennom årene. Men aldri på plate, ikke før i fjor, til tross for at både bandmedlemmer og fans hele tiden har sett ut til å være enige i at låta tilhører noe av det aller ypperste kvintetten fra Oxford har skapt. Tidspunktet den først dukket opp på, antyder at sangen var med i vurderingen allerede ved innspillingen av OK Computer, og i den nevnte dokumentarfilmen kan vi også se bandet i studio, der de gjør et forsøk på å spille den inn – åpenbart uten å lykkes helt med det. En annen minneverdig scene fra filmen, er der hvor Thom Yorke blir konfrontert med den uoffisielle tittelen «Big Ideas (Don’t Get Any)» av en journalist, og repliserer spøkefullt at han faktisk vurderer å bruke Your Home Is At Risk If You Do Not Keep Up Repayments i stedet – et mantra tatt fra britiske annonser om pantsikkerhet i hus ved opptak av lån. Forslaget, tross sin lite popvennlige framtoning, virket likevel ikke som en usannsynlig radioheadtittel på den tiden, all den stund «Last Night An Airbag Saved My Life» og «How To Disappear Completely And Never Be Found» også var titler som svirret rundt i lufta (men som til slutt ble forkortet vesentlig da de havnet på cd-omslagene). Da «Big Ideas (Don’t Get Any)» endelig dukket opp på In Rainbows i oktober 2007, var også dét med en enklere tittel: «Nude» eller «Neut» var visstnok tittelen bandet selv hele tiden hadde brukt på settlistene sine, men som fansen til da aldri helt hadde villet anerkjenne.
«Nude», slik den fremstår på In Rainbows, er mer sparsommelig og sofistikert arrangert enn på de ti år gamle live-opptakene. Da jeg, som en slags bursdagsgave til meg selv, overvar de to konsertene i København våren 2006, der mye av materialet fra In Rainbows for første gang ble presentert for publikum, var jeg ikke så lite fornøyd med å kunne svare, da kompisene i Trondheim etterpå tekstmeldte meg og lurte på hvordan «Nude» var: «Den var, heh, ganske naken». For hele første vers består nesten bare av trommer, vokal, og en dub-aktig basslinje. Som om bare skjelettet er igjen fra den originale versjonen, der både rhodes, hammondorgel og gitar spilte viktige roller. Men likevel er det som om noen av åndene fra «OK Computer» svever rundt i bakgrunnen, som spøkelser, som slørtynne strykere og pust av ondes Martenot, inn og ut mellom knoklene i siste halvdel av låta.
Friday Night with Jonathan Ross. «Nude» i dagens versjon.
Som om Radiohead var nødt til å gå alle disse rundene med seg selv for til slutt å kunne forsone seg med alt de har vært, og alt de er, og alt de skal komme til å være i årene fremover. Som om fullbyrdelsen av «Nude» på en måte ble det endelige beviset på at Radiohead har funnet tilbake til seg selv, etter noen lange avstikkere i løpet av de 10 årene som har gått, og at alt dette ligger lagret i de 4:15 minuttene «Nude» varer på In Rainbows. Det har vært lenge å vente, men når jeg hører på resultatet i dag, kan jeg likevel ikke si annet enn at det har vært verdt det. Jeg tar av meg hatten, og resten av klærne.