I morgen skal jeg spørre deg om du har lyst til å være min filmtjei, og du skal smile. Og senere i høst skal vi komme til å se tre filmer – Becoming Jane, Tatt av kvinnen og Stardust – før jeg såvidt tør å legge hånden min ved siden av din, og du helt overraskende griper tak i den og holder hardt. En måned fra i dag skal vi møtes på Bare Jazz, og du skal vrenge innholdet i den lille blå platekompanietposen utover bordet, se på meg, og vise meg alle dvd-ene du har kjøpt. Du skal løfte opp den ene av dem – Volver – og spørre om jeg har sett den, jeg skal lyve og si nei, og senere blir jeg nødt til å spille overrasket hver gang det skjer noe uventet, mens vi ligger på sofaen din og ser filmen på laptopskjermen. Morgenen etter skal vi ha det første som ligner på en krangel, du skal kalle meg tafatt fordi jeg lager kaffen for svak, du er alltid så overforsiktig, skal du si, men likevel skal du komme til å kysse meg etterpå, idet du ser trikken din komme rundt svingen. Det skal gå nesten to måneder fra i dag til vi går vår første lange tur sammen, og jeg skal føle på meg at det er like før snøen kommer nå. Ved Majorstuen skal vi endelig begynne å snakke om hverandre, tidligere kjærester, hva som har gått galt, og jeg skal tenke at jeg føler at jeg er nær deg på en helt annen måte enn jeg har vært nær noen andre før. Likevel skal det være annerledes neste gang vi møtes, vi skal gå på Saga for å se en film som heter Evening, og igjen skal jeg være nervøs, og vente til nesten halve filmen er over før jeg tør å ta hånden din. Slik skal det fortsette, du skal ringe meg og gråte fordi det gikk dårlig på eksamen, jeg skal trøste deg med varm kakao og en plate med Django Reinhardt, og plutselig skal det være juleferie, og vi drar hvert til vårt. Og de følgende dagene skal gå uten at noen av oss tar kontakt, ikke før lille julaften da jeg ringer, og du skal svare at det passer litt dårlig. 122 dager fra i dag er det nyttårsaften. Det skal være mildt, og nesten ikke snø. Vi skal snakke lenge sammen på telefon, men etter at jeg sier at jeg gleder meg til å tilbringe 2008 sammen med deg skal det bli stille. Så skal du si at du tror det er best at vi fortsetter å bare være venner. Og når jeg spør deg hva du mener, skal du svare at du egentlig synes vi er for forskjellige, du mener ikke nødvendigvis å kritisere, det er ikke det du sier, men om du skal være ærlig, er du litt lei av at jeg aldri greier å se ting i et litt større perspektiv. Du klarer liksom aldri å se lenger enn én dag fremover, skal du si. Og jeg skal ikke komme til å innse at du har rett før det har gått enda et par måneder.
Arkiv for august, 2007
Boble
fredag 31. august 2007Et dramatisk økende behov for papirkurver
fredag 24. august 2007Klemmen vår ble avbrutt av en representant for RV, som tydeligvis syntes vi mer enn noe annet så ut til å trenge en mikrodose antikapitalistisk punktprosa i sensommersolen. Og slik, tenker jeg, er det denne høsten, slik er det politikken sniker seg inn og avbryter, insisterer og prikker på skuldra. Hvor vi enn går, er vi midt inne i valgkampen. Vi er midt inne i dette høstritualet som skal minne oss om at det er et demokrati vi lever i, og at vi ved å følge disse små pilene mot valglokalene, faktisk er med på å forme noe av det som skal bli historien fremover.
Det ser ut til å være bred enighet om at Ditlev-Simonsen gjorde det rette da han for to dager siden besluttet å trekke seg som ordfører i Oslo. Etter at saken ble kjent forrige fredag, har så godt som alle hovedstadsaviser synkronropt på hans avgang, men når han nå endelig har gitt etter for presset, er det John Carew som fyller alle forsidene.
Vi er midt inne i valgkampen. Samtidig er vi midt inne i dette som først og fremst oppleves som et rot. Oslo har over natten blitt en kommune med en ordfører fra FrP, og dette skjedde mens det ennå er over to uker igjen til valgdagen. Det er kjedelig å se hvordan det eneste som virkelig kan få ting til å skje raskt, er økonomiske krefter. Om man verken besitter lukrative opsjonsavtaler eller velfylte utenlandske bankkonti, er det lett å bli desillusjonert når man ser hvilke systemer det er som rammer inn dette demokratiet, hvilken type trafikk det er som får kjøre på de best prioriterte veiene med minst kø.
NRK viste i dag et innslag fra Youngstorget, der Velferdsalliansen, Fellesorganiasjonen og Kirkens Bymisjon arrangerer Fattigdomshøringen 07. Etterpå vises bilder fra Bygdøy, der kongeparet har pusset opp sitt sommersted for over 177 millioner kroner.
Jeg går rundt på Blindern og blir stappet hendene fulle av retusjerte regjeringserklæringer og korte utsnitt av partiprogrammer i prospektkortformat. Langs Karl Johan går jeg slalåm rundt hjemmesnekrede trehytter der partienes fotsoldater sitter klar med sine snacksize-brosjyrer og sine politiske onelinere. Høsten er den tiden av året da behovet for papirkurver øker dramatisk. Og selv ikke på hjørnet av Kr Augustsgate, bak et av de svære reklametårnene fra JC Decaux, får vi fred fra disse politiske papirpusherne. Jeg tok i mot det brettede A4-arket og ventet til vi var blitt alene igjen. Jeg lurte på om denne klemmesabotasjen var en bevisst provokasjon mot RVs politikk for kjærlighet til folk, eller om vi bare hadde møtt en representant som ikke hadde lest mer enn den oppstykkede informasjonen i sin egen brosjyre.
Om å redde verden, og et svensk band som gjorde det
fredag 17. august 2007En gang skulle man redde verden. Man var ung og man tapetserte rommet med supermanntapet, man maste til seg en arme av actionfigurer og fikk mamma til å sy en diger kappe i rød fløyel. Man syklet rundt med en pappbit festet til bakhjulet for å etterligne mopedlyd, man reddet meitemark, man ga melk til hjemløse katter, begravde døde fugler, og senere meldte man seg inn i Blekkulf, ble miljøbevisst, skulle vise de voksne at de ikke hadde noe med å sitte her med motoren på tomgang, og forurense den kloden vi skulle arve. Man skulle virkelig redde verden en gang. Før, da det ikke var så veldig mange andre ting som var viktigere.
Trivielle pølser og trivielt øl
fredag 3. august 2007Nå har det seg sånn, at det er et stort sprang fra litteratur som handler om trivielle ting, til det man ellers kan kalle triviallitteratur. Det er Marta Norheim som påpeker dette, i forbindelse med romanene til Anne Oterholm, forøvrig under henvisning til dette essayet av Trude Marstein i Vinduet 19.08.04. Jeg sitter og leser dette, i den stort sett svært interessante Røff guide til samtidslitteraturen av nevnte Norheim, interessant mer i bred forstand enn i dyp forstand, men det er jo også i tråd med bokens ambisjoner, den gir deg de siste tjue årenes litteratur slik en fugl ville ha sett det, i fugleperspektiv, fortrinnsvis en ugles, er det ikke de som leser?
Men det er en vanskelig grense å holde seg på rett side av, denne trivialgrensen, og spesielt, tenker jeg, her ute i bloggsfæren, her ute i instant publishing-sfæren, her kan det være fristende å sette seg ned og skrive at man nettopp har kommet hjem fra IKEA, og – akk og ve – dermed har påtatt seg ansvaret for at denne umulige cd-hyllen ikke bare kommer seg av og på trikken på riktig sted, men også kommer seg ut av emballasjen og opp i balanse, stående, der, i all sin bjørkefinerprakt.
Dette er omtrent det mest trivielle man kan tenke seg. Og det er derfor jeg vegrer meg, har vegret meg i det siste, for å la de forreste tankene få munne ut i setninger. Fordi det har vært mye kubbelys, mye innerputer og døslag i det siste. Mye gå på butikken. Mye sitte inne og lese. Mye dvd og mye sukk det regner igjen. I det siste.
Det er da det er litt fint å bli minnet på, via Trude Marsteins essay, at det ikke nødvendigvis blir triviallitteratur (les: uinteressant litteratur) selv om det handler om trivielle ting. Ofte er det faktisk omvendt, “handlingen i triviallitteratur er sjelden triviell. Triviallitteraturen er triviell i litterær forstand, men handlingen er som oftest romantisk, dramatisk, utroverdig, fjern fra virkeligheten. I triviallitteratur er det formen, framstillingen, som er triviell.”
Det er formen, altså, som er nøkkelordet; heldigvis. Så i stedet for å koke sammen en eller annen halvhjertet tekst ut fra de siste dagenes aviser eller en intensjon om å illustrere Det Store Fraværet Av Mening I Tilværelsen, pakker jeg sekken full av trivielle pølser og trivielt øl og drar på hyttetur i helgen. Forhåpentligvis kommer jeg tilbake i brukbar form, både fysisk og litterært sett.
