Og jeg tenkte: Dette er litt av et scoop. Litt av en ting å få innblikk i. Det er Tomas Espedal som har inntatt scenen, overtatt plassen etter Ole Robert Sunde - som med lånte briller hadde lest sitt minneessay over Tor Ulven (og ikke kunnet dy seg for å bekjenne, plutselig, som en spontant inngripende førstepersonsforteller, at han elsker denne av sine egne setninger: «Han hadde ører som Kafka»). Men Espedal ankommer som en overraskelse, helt til sist, akkurat som i juleprogrammet til Timmy Gresshoppe, a surprise, omtrent ordrett oversatt fra Jon Øystein Flinks introduksjon: Her var det ingen som ante hva Espedal skulle lese.

(more…)

Jan Erik Vold har skrevet et dikt som heter Ingenting, og det går sånn: «ingenting / er ingenting, ingenting / er ingenting» og da hører du allerede melodien, gjør du ikke? Jeg prøver ikke å beskylde Joakim Berg for å stjele fra Jan Erik Vold, vil bare poengtere at det er fint med slike paralleller, å se at to så vidt forskjellige folk har vært innom de samme tankene, Berg og Vold, to kolleger i musikk og poesi, at ingenting faktisk er ingenting, og at alt dermed er alt.

(more…)