I anledning virkeligheten; her er et dikt som passer godt, skrevet av den russiske poeten Joseph Brodsky i 1992 (takk til Linda):

You’ve climbed the mountain. At its top,
the mountain and the climbing stop.
A peak is where the climber finds
his biggest step is not mankind’s.

Proud of your stamina and craft
you stand there being photographed
transfixed between nowhere-to-go
and us who give you vertigo.

Well, strike your tent and have your lunch
before you stir an avalanche
of brand new taxes whose each cent
will mark the speed of your descent.

Problemet med Mannen som elsket Yngve er at boka filmen er basert på i så stor grad er en god bok at - ikke skuffelsen, men hva skal jeg si, betuttetheten - omtrent er uunngåelig idet man sitter der i kinosalmørket og knasker M. Ikke dermed sagt at det er en dårlig film, for all del, det er veldig lenge siden en norsk film har vært så lite dårlig som dette, men det overrasker meg alltid når manusforfatteren (Tore Renberg) har såpass lite respekt for romanforfatteren (Tore Renberg) at han klusser med det som er et av de viktigste elementene i boka: Musikken.

(more…)