Jan Erik Vold har skrevet et dikt som heter Ingenting, og det går sånn: «ingenting / er ingenting, ingenting / er ingenting» og da hører du allerede melodien, gjør du ikke? Jeg prøver ikke å beskylde Joakim Berg for å stjele fra Jan Erik Vold, vil bare poengtere at det er fint med slike paralleller, å se at to så vidt forskjellige folk har vært innom de samme tankene, Berg og Vold, to kolleger i musikk og poesi, at ingenting faktisk er ingenting, og at alt dermed er alt.

Det er januar og jaktsesongen har begynt. Jakten på våren, på alt den skal bestå av; folkene, filmene, lysene, tekstene, øyeblikkene, smilene, luktene og ikke minst: Musikken. Jeg er i full gang, og musikken er mitt viktigste våpen, og slik gjør man det: ut, bevæpnet med et par hodetelefoner, 60 gigabyte ammunisjon i lomma, rundt gatehjørner, følelsen av gummisåler mot asfalt, frisk luft rundt halsen og nakken, og opp, se for all del opp, greiner og fargen på himmelen, alt dette, hvis du samtidig treffer rett med musikken, finner akkurat rett refreng til akkurat den skyen, den flystripa. Da kan det hende man er der litt allerede, at man kan se litt frem i tiden og se at den kommer til å bli fin, den tiden. Fremtiden.

Jeg har sittet litt på siden og sett på dette året, uten helt å finne riktig tidspunkt for å involvere meg i det. Jeg kunne jo skrevet noe om Frode Grytten og biografiene, hvem kunne ikke det, men den altoverveiende følelsen har hele tiden vært at jeg ville ha mye mer å tjene på å la være å skrive noe enn å skrive noe. Det var en debatt som ikke var en debatt, i alle fall for de som fikk den med seg fra Litteraturhuset: Innledningen var et kåseri av Frode Grytten, og motsvaret var et standup-nummer av Jørgen Strickert. At avisene vil forsøke å lage debatt ut av dette, sier vel egentlig mest om den litterære tørketiden vi er inne i akkurat nå, eller som førsteamanuensis ved UiO, Marianne Egeland, svarte i gårdagens Morgenbladet, på spørsmål om denne debatten bidro med noe nytt: Det nye er jo at bokhøsten er over.

2008 ser ut til å overgå de fleste andre år på konsertfronten, jeg har mange billetter på korktavla, og mye å telle ned til. At både The Cure og Smashing Pumpkins kommer til Spektrum i løpet av få uker, kommer nok antakelig til å fortone seg akkurat så uvirkelig de neste par ukene som det allerede har gjort i flere måneder. Jeg gleder meg dessuten veldig til mitt femte ByLarm, men først ut nå blir Rockettothesky på Hulen. Og så, noen dager senere, Kent i Grieghallen. Jeg kommer til å stå der med armen rundt kjæresten min og tenke i sirkler; ingenting er ingenting, alt er alt, regnestykkene er tydelige, og 2008 er det nærmeste jeg har kommet et riktig svar så langt.

Dette innlegget ble publisert lørdag 19. januar 2008 klokken 16:26 og er arkivert under Samfunn. Du kan følge med på responsen til innlegget med RSS 2.0-strømmen. Du kan legge igjen en tilbakemelding eller en tilbakesporing fra din egen side.