Der skulle være sjæl i lortet

Det har gått mer enn fire år siden sist vi hørte noe fra Kashmir – men da jeg var i København for noen uker siden, hang det store plakater på TP om at den nye plata, Trespassers, endelig var ute. Dermed fikk de nye låtene til multikunstner Kasper Eistrup & co følge meg en grå februarlørdag opp og ned Købmagergade, mens jeg ikke jaktet etter noe annet enn bare å være en i mengden i en litt annen by for en stund. Det var gått nesten fire år siden sist jeg var i København også. Og da jeg stanset opp på Amagertorv føltes det både veldig lenge siden og veldig kort tid siden på en gang.

–Jeg tror gerne, folk vil have ærlighed, sier Eistrup til gratismagasinet Gaffa, og mener dette er grunnen til at det har tatt så lang tid mellom den forrige plata og denne. –Det er også derfor, vi ikke har lavet så mange plader, som vi måske kunne, for de har ikke været der. Vi har lavet dem, når de trængte sig på. Der skulle være sjæl i lortet.

Nemlig.

Og sjel har det blitt, i massevis, på den nye plata – ikke bare musikalsk, men også på det tekstmessige planet. Kanskje skyldes det at Eistrup har funnet en måte å skrive på som minner mye om den ensomhetstilstanden vår egen Knausgård gnåler sånn om i Min kamp. I arbeidet med de nye låtene, pakket han like godt sammen og isolerte seg i en liten hytte langt ute i de svenske skogene. –Nu handler det altså ikke om telefoner, der ringer, eller e-mails, der skal besvares, eller børn eller kone eller noget som helst andet end at holde fokus, forteller Eistrup, og oppsummerer: –Det var faktisk ret fantastisk.

Jegborher anbefaler i alle fall resultatet på det varmeste, og lar et av dem tale for seg selv her – et utdrag fra låta Intruder som vel rett og slett handler om døden. Så fint kan det gjøres:

trees of autumn fire
yellow brown and red
sinking in the mire
bowing down their heads
whispering that all things
seizes to exist
apple cores and smoke rings
lovers in the mist