Jeg var vel neppe den eneste som satte kaffen i vragstrupen da jeg åpnet Dagbladet i går og leste saken «NULLET av Kulturrådet». For selv om saken i sin vinkling var så tabloid at den nesten truet med å ødelegge seg selv – det er vel neppe spesielt kontroversielt at åpenbare venstrehåndsprodukter ikke blir kjøpt inn selv om forfatterne skulle tilhøre C-kjendis-segmentet aldri så mye – så fantes det faktisk en bombe der, så vidt nevnt i en stille bisetning: Kulturrådet hadde nullet romanen «Sov eller snakk om kjærlighet» av Bjørn Esben Almaas! Og det er her kaffen gjør sine krumspring og søker ned mot nye forgreininger i svelgsystemet, for boken til Almaas, tenkte jeg, den representerer da virkelig noe av det ypperste som gis ut av norsk samtidslitteratur i dag, det er utvilsomt en skandale at den er blitt veiet og funnet for lett av Kulturrådet på linje med sjablongmessige krimbøker utgitt på obskure forlag og fjollete motemagasinromaner. Hvis dette er linjen Kulturrådet har tenkt å legge seg på i årene fremover, må det rett og slett bety kroken på døra for veldig mye god litteratur, og hvis Almaas sin roman ikke duger kan f.eks. jeg bare drite i å skrive flere bøker.
Men sannheten, slo det meg etterpå, den søker man jo ikke i Dagbladet. Og ved hjelp av relativt få tastetrykk var det lett å oppklare hva som egentlig hadde skjedd med romanen til Almaas. Boka var nemlig påmeldt til innkjøpsordningen i 2008, men ble, av ukjente grunner, ikke utgitt før i 2009. Det er altså ikke snakk om noen nulling. Markedssjef i Oktober, Elisabeth Steen, bekrefter dette i en mail i dag, og forklarer videre: «Ja, grunnen er at noen i avisa telte antall påmelte bøker for så å sammenligne med de bøker som ble utgitt, uten å sjekke om noen av bøkene var utsatt – slik tilfelle var for Almaas.» Hvordan dette kunne skje, når den samme journalisten litt lenger frem i samme avis har intervjuet bokaktuelle Almaas, kan sannsynligvis bare forklares ved å æreskjelle Dagbladet. Så vi lar det være. Men hvis noen lurer, er «Sov eller snakk om kjærlighet» naturligvis påmeldt innkjøpsordningen for 2009, og krisen kan foreløpig avblåses til det eventuelt skulle vise seg at Kulturrådet velger å nulle den på ordentlig. I mellomtiden oppfordrer jeg alle til å lese boka, fortsette å snakke om kjærlighet, mens Dagbladet anmodes å ta en ekstra runde med kaffekanna rundt i redaksjonene sine og sørge for å våkne opp!
Sov eller snakk om kjærlighet. Dagbladet valgte åpenbart det første.
«Mammut» er et hot ord i Trondheim for tiden – og da ikke i betydningen 
RFH: Hei, Pedro! Hører du er i Sør-Amerika, hvor er det du er? Er det fint vær der?
Jeg skjønner ikke dette. I Dagbladet i går skrev Ulrik Eriksen om boka «Angel at the Fence» som Penguin nå har bestemt seg for å stoppe all lansering av fordi, som det står, bladet The New Republic to dager tidligere avslørte at hele boka bare var oppspinn. I samme artikkel nevnes et annet tilfelle, der Misha Defonseca, forfatter av boka «Misha», i mars i år ble avslørt som juksemaker. Felles for disse bøkene er at de bruker holocaust som ramme rundt mer eller mindre melodramatiske kjærlighetsplott, på samme måte som den for tiden mer kjente romanen «The Boy in the Striped Pyjamas» — men felles for dem ser også dette ufravikelige kravet om sannferdighet ut til å være, noe jeg rent litteraturvitenskapelig har problemer med å forstå. Hvorfor skulle det nødvendigvis være så uetisk å skrive fiksjonslitteratur rundt akkurat holocaust? 
